– I dag syr kvinnene i Zambia motevesker som selges i Norge
Merete Løken har bakgrunn innen sport og psykologi, har jobbet et år i Zambia gjennom Idrettens Fredskorps og en periode i Cape Town, Sør-Afrika. Iris Nikolaisen har bakgrunn innen ergoterapi og har jobbet innen offentlig helse og rehabilitering. Hun har erfaring fra samfunnsbasert rehabilitering i Zambia. Vi har tatt en prat med dem.
1. Hvorfor valgte dere å bli gründere og hva er forretningsideen til selskapet?
Vi bestemt oss for å starte et sosialt entreprenørskap allerede før vi begynte på innovasjon og entreprenørskap på Ås i 2011. Vi utvekslet til Zambia som fredskorpsere i 2010, hvor vi ble gode venner. Begge interesserte seg for kvinners rettigheter og etter å ha blitt kjent med fantastsike kvinner og den zambiske kulturen, fikk vi ideen om å starte en systue for å skape arbeidspasser til kvinner. Vi hadde ingen erfaring fra gründervirksomhet, så før vi reiste hjem fra Zambia bestemte vi oss for å ta master og reise ut med Sos.Ent. Universitetstiden har fungert som et nyttig verktøy og springbrett for å utvikle ideen til det den er i dag. Under Sos.Ent lærte vi mye om den doble bunnlinjen, sosial og økonomisk bærekraft, den sosiale verdikjeden m.m. Alt har vi dratt nytte av i etterkant. I tillegg har vi blitt nære venner med helt fantastiske mennesker. Gjengen vi reiste til Cape Town sammen med har betydd mye for oppstarten av WW og er vaskeekte ambassadører for WayaWaya.
2. I hvilken fase er selskapet deres i dag? Og hva er neste fase?
Offisielt ble vi et ideelt foretak i Zambia høsten 2013. I løpet av denne tiden har vi gjennomført et opptreningsprogram for 7 kvinner, testet markedet vi ønsker å bli en del av, skapt god forståelse for produktet, knyttet viktige nettverk i utlandet og har formet et bilde av hvordan bransjen og veskemarkedet er. Denne perioden har fungert som en pilot. Neste steg er kommersialisering og vi starter nå (!!) Høsten 2015 setter vi opp AS i Norge, lanserer nettbutikk, utvider treningstilbudet i Zambia og øker kvaliteten på skinnproduktene våre.
En av de største utfordringene for oss har vært å balansere forholdet mellom å være venner, kollegaer og studievenner.
3. Hva er den største utfordringen dere har møtt på som gründer? Og ikke minst; hva er din største opptur?
En av de største utfordringene for oss har vært å balansere forholdet mellom å være venner, kollegaer og studievenner. Vi gjorde alt sammen og det til tider var/er det svært vanskelig å bevare profesjonalitet rundt avgjørelser når man er vant til å slenge med leppa som venner. Vi er utrolig glad i hverandre, samtidig kan pengekniper og tidsklemmer skape noen kjipe situasjoner. Å bevare vennskapet er det viktigste og kanskje også den tyngste jobben i et nært gründerteam! Vår mantra når vi står midt i det er «luft, kjærlighet og litt krig. Det må til». Det er også utfordrende at vi bor langt fra hverandre, samt at Merete har en 100 % jobb ved siden av. Ting tar tid i Zambia, treningen og vår første kolleksjon har tatt oss nesten 2 år å lage, det har til tider vært økonomisk utfordrende.
Vi har hatt mange oppturer siden vi startet opp, det mest givende er å se at WayaWaya utgjør en forskjell for de som jobber der. Det er det WW handler om! Vi kan også nevne den enorme støtten i oppstarten, alle bestillingene som kom da vi startet opp. Det var alfa o mega for at vi i det hele tatt kunne starte prosjektet. Det var også veldig gøy å bli stemt frem som «månedens grunder» i Enkel Oppstart sin konkurranse, samt få to priser under NM for Studendbedrift. Det var en stor opptur å få vår første frivillige til organsisasjonen og generelt når folk har trua på konseptet vårt.
4. Har erfaringen fra Gründerskolen vært nyttig i forbindelse med deres egen oppstart? Hvis ja, på hvilken måte?
(Se svar 1.) I tillegg og kanskje litt tilfeldig, traff vi på en designer i Cape Town som har vært til stor hjelp. Hun lærte oss å lage skinnvesker. Satte til side egen produksjon i nesten en måned for å gå gjennom alle detaljer som er viktige i veskeproduksjon. Det ga oss to priser under NM; beste sosiale entreprenør og beste profilering!
5. Dersom dere ble invitert på lunsj med administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, hvilket råd ville dere gitt henne og ledelsen i Innovasjon Norge i deres arbeid med gründere?
Hva med å starte et grunderstipend? Ala lånekassen? Dersom man klarer å matche fortjeneste med det man låner over en gitt tidsramme så får man 50% i stipend og betaler resterende beløp med like lav rente over like lang tid som et studielån. Det er jo like stor/liten garanti for en bærekraftig jobb både etter studie og når man prøver seg som grunder. Er ikke det en god investering?
6. Hva er deres råd til neste års studenter ved Gründerskolen som reiser utenlands for studier og internship?
Ikke heng dere opp i hva som er riktig, poenget er jo at man kan teste ut hva man vil når man er student. Man har mye friere tøyler i praksis, enn når man trer inn i arbeidslivet. Så ikke nøl med å ta på dere de utfordrende oppgavene ute i praksis 🙂
Hjemmeside: www.wayawaya.no
Instagram: @wayawayabags
Skrevet av Linda Therese Myrvang, styremedlem i Gründerskolen Alumni