Megacool er en startup det nå legges veldig merke til. Aurora Klæboe Berg er GSA-er og med-gründer av Megacool, sammen med Nicolaj Broby Petersen og Tarjei Husøy. Vi får nå vite hvordan Megacool kom til gjennom en reise full av svinger og endringer.
Når var du på Gründerskolen?
Jeg deltok på Gründerskolen i Boston i 2012. Nicolaj skulle egentlig delta på Gründerskolen i Boston 2013, men da hadde han fullt fokus på Dirtybit og Fun Run, noe som var vanskelig å kombinere med Gründerskolen. På Gründerskolen jobbet jeg med min egen startup: CampusGuiden. Den heter i dag Maze Map og har utspring fra Trådløse Trondheim i samarbeid med NTNU.
Gi oss en kort forklaring, hva er Megacool?
Megacool er en plugin for mobilspill. Vi hjelper spillselskaper og apputviklere med å gjøre brukerne deres til markedsførere! Dette gjør vi gjennom å gi brukerne visuelle høydepunkt som GIFs fra spillene som de kan dele med venner. Når det deles kombinere vi det med et invitasjonsprogram. Vi ser at vi kan hjelpe med å øke brukerbasen med 10%, noe som gjør det til en no brainer og ta med Megacool i appen sin ved lansering.
I dag er vi fem stykker og jobber aktivt med å ansette, både til vårt kontor i San Francisco og i Oslo.
En gründerspire fra tidlig av
Gjennom hele oppveksten har jeg vært nysgjerrig og kreativ. Jeg har alltid hatt tusener av prosjekter og et sterkt ønske om å skape noe som kan gjøre hverdagen bedre for andre. I starten skulle jeg bli forsker, så skulle jeg bli sykkelpoliti etter å ha sett for mye på Pacific Blue, deretter var det personlig trener. Heldigvis foreslo mine foreldre at jeg burde prøve sivilingeniør siden jeg likte matte og fysikk så godt. Jeg ante ikke hva en sivilingeniør var, men startet på NTNU og Kommunikasjonsteknologi høsten 2008. Jeg ble raskt engasjert i linjeforeningen Abakus og skjønte at jeg likte å skape ting for andre og jobbe i små team med høy energi. I linjeforeningen hadde noen av de eldre studentene kombinert masteren sin med Entreprenørskolen. Det synes jeg hørtes fryktelig spennende ut, og jeg bestemte meg for å gjøre det jeg kunne for å komme inn. Det var Entreprenørskolen eller ingenting.
For å komme inn på Entreprenørskolen trengte jeg å vise entreprenørånd. Derfor satte jeg i gang å lære. Jeg lastet ned alt jeg kom over fra Stanford-programmet “Entrepreneurial Thought Leadership”og lyttet til det mens jeg gikk til skolen. Jeg synes det var kjempeinspirerende å lytte til andres berg- og dalbaner. Jeg prøvde videre å innovere i linjeforeningen og var med å starte StartIT, en event som skulle være et bindeledd mellom gründere og it-studenter. Det har i senere tid blitt overtatt av StartNTNU. Jeg deltok også på TakeOff hvor jeg var på gruppe med en fra fagstaben på Entreprenørskolen. Disse tingene i kombinasjon tror jeg var avgjørende for at jeg klarte å komme gjennom nåløye og starte på studiet høsten 2011.
Veien mot Dirtybit
På Entreprenørskolen var jeg opptatt av å lære og skape mest mulig. Det var utrolig spennende å jobbe med mange dedikerte og inspirerende mennesker som jobbet hverandre gode. Jeg var på team med tre andre studenter fra Entreprenørskolen og ansatte i Trådløse Trondheim. Det var veldig spennende å være med i et team hvor teknologien var forbi MVP-stadiet slik at vårt arbeid bestod i å verifisere product-/market fit gjennom salg og kundeleveranser.
Gjennom Gründerskolen fikk vi oppleve hvordan det var å jobbe i det amerikanske markedet. Der var det slutt på å bare ta opp telefonen og ringe til toppsjefer for å skape møter. Vi måtte ut å bygge nettverk. I starten fikk vi mange introduksjoner til selskaper som gjorde tilsvarende ting som oss, som mulig kunne bli gode partnere på veien. Men målet vårt for Gründerskolen var å komme i salgsmøter for å teste business modellen. Da endret vi fremgangsmåte og spurte alle vi traff om de tilfeldigvis kjente noen som jobbet i eller driftet store bygningsmasser som f.eks. flyplasser, kjøpesenter, konferansesentre, sykehus, etc. Da begynte ting å skje og vi fikk mange spennende og relevante møter.
Lærdommen der var viktigheten av å gjøre det enkelt for den du snakker med å hjelpe deg. Det er nemlig ikke slik at den du snakker med nødvendigvis skjønner hva du trenger og hvem kunden er. Jo mer konkret du er jo lettere er det for andre å hjelpe!
Av ulike grunner bestemte jeg meg for ikke å jobbe videre med CampusGuiden da jeg leverte masteren. Samtidig likte jeg godt måten entreprenørene jobber på i USA og var veldig inspirert av pågangsmotet og evnen til å ta noe simpelt og gjøre det stort. Derfor besluttet jeg for å dra til Silicon Valley for å se hva som ville skje. Jeg fikk til en avtale med et konsulentselskap om å jobbe for dem i 6 måneder i Norge, for så å ta 6 måneders permisjon for å bo i Silicon Valley og starte noe eget. Jeg hadde ingen penger på tidspunktet, så jeg hadde ikke hatt råd til å starte noe rett ut av studiene.
Jeg fortalte om gründer/USA-planene mine til medelevene på Entreprenørskolen under en av felles frokostseminarene våre. Etterpå kom Nicolaj Broby Petersen bort og lurte på om jeg heller kunne tenker meg å bli med på reisen deres med Dirtybit. Da ville jeg også få muligheten til å dra til USA på forretningsreise. De hadde et halvt år i forveien lansert spillet Fun Run som på det tidspunktet var spilt av 25M brukere verden over.
Jeg hadde aldri spilt spill før, men synes det hørtes spennende ut å hjelpe til med forretningsutvikling og skalering av teamet. De mente det var bra å ha med en som representerte ”massemarkedet”. Vi ble enige om at jeg skulle være med ut sommeren for å hjelpe dem i gang.
Planene endres…
Den sommeren var kjempespennende! Vi jobbet på, lærte masse om spillbransjen og reiste til San Francisco for å komme i kontakt med Apple og Google for å bygge relasjoner som kunne gi oss promotering. Da brukte vi teknikken fra Gründerskolen og gikk rundt på alle nettverkseventene og spurte folk om de kjente noen som jobbet i Apple eller Google. Innen utgangen av de tre ukene vi var der fikk vi møter med de rette personene begge fra begge leirer.
Under reisen reflekterte jeg mye over hvor godt jeg likte å jobbe med Nicolaj og teamet, og bestemte meg for heller å bli med videre på reisen enn å følge original plan. Jeg vil kanskje ikke anbefale noen å ringe ny arbeidsgiver fem dager før start for å si at du ikke kommer til å starte og jobbe der likevel…
I Dirtybit lærte jeg masse. Både om team, roller, prosjektplanlegging, fremdrift, og mye annet. Det var en fantastisk reise.
Favorittøyeblikket mitt var da vi døgnet på kontoret ved lanseringen av Fun Run 2 og så hvordan spillet klatret opp på topplistene.
Megacool blir skapt
Gjennom arbeidet i Dirtybit ble det mye reising, og hver gang vi var i USA så ble jeg så utrolig inspirert av pågangsmotet til folk. Etter to år bestemte Nicolaj og jeg meg for at det var på tide å starte på en ny reise og prøve å skape noe enda større enn hva vi hadde oppnådd med Dirtybit. Denne gangen ville vi gjøre det fra USA.
Vi brukte en del tid på å få alt det formelle på plass, men i juni 2015 reiste vi på vår første lange forretningsreise til USA. Vi hadde ikke bestemt oss helt for akkurat hva vi skulle jobbe med, så vi tok fatt på modellen som brukes for å utvikle nye spillkonsepter: lage en haug med prototyper, teste dem i markedet og fortsette med de som viser verdi, betalingsvillighet og stickiness. Gjennom sommeren 2015 brukte vi 10 uker på å prototype 10 forskjellige ideer vi hadde. Megacool er i dag en videreutvikling av nummer 8.
Kort tid etter at vi reiste til USA ble vi kjent med Tarjei Husøy. Han deltok på en bootcamp for talentfulle utviklere fra NTNU. Han var den eneste som orket å bli med oss og surfe under det intensive programmet. Det ga oss muligheten til å bli godt kjent, og senere spurte vi om han ville prøve å jobbe sammen med oss. Han var sporty og tok utfordringen på strak arm og ble raskt en del av gründerteamet.
Hvordan håndtere gründerhverdagen
Å være gründer er på ingen måte vært en solskinnshistorie, og jeg har ved to anledninger vært tilnærmet tom på konto. Slike ting tar på psykisk, og det blir for vanskelig å holde hode kaldt og ha is i magen. Det er også slik at vi reagerer ulikt på den typen stress. Jeg har skrevet om hva jeg gjorde, og gjør aktivt i dag, for å håndtere den uforutsigbare hverdagen som gründer: How to stay sane as a startup founder and team.
Start, feil, lær
Det viktigste er å starte. Mest sannsynlig kommer du til å feile i starten. Lær av det! Ikke vær redd for å feile! Det er nesten ingen som får det til på første forsøk, så det er bare å komme i gang slik at du får unna feilene så fort som mulig. Om du ikke har en idé selv så må du prøve å finne noen andre du kan bli med å hjelpe.