Fra gründerskole til gründerbedrift

Megacool er en startup det nå legges veldig merke til. Aurora Klæboe Berg er GSA-er og med-gründer av Megacool, sammen med Nicolaj Broby Petersen og Tarjei Husøy. Vi får nå vite hvordan Megacool kom til gjennom en reise full av svinger og endringer.

Aurora Klæboe Berg

Når var du på Gründerskolen?

Jeg deltok på Gründerskolen i Boston i 2012. Nicolaj skulle egentlig delta på Gründerskolen i Boston 2013, men da hadde han fullt fokus på Dirtybit og Fun Run, noe som var vanskelig å kombinere med Gründerskolen. På Gründerskolen jobbet jeg med min egen startup: CampusGuiden. Den heter i dag Maze Map og har utspring fra Trådløse Trondheim i samarbeid med NTNU.

Gi oss en kort forklaring, hva er Megacool?

Megacool er en plugin for mobilspill. Vi hjelper spillselskaper og apputviklere med å gjøre brukerne deres til markedsførere! Dette gjør vi gjennom å gi brukerne visuelle høydepunkt som GIFs fra spillene som de kan dele med venner. Når det deles kombinere vi det med et invitasjonsprogram. Vi ser at vi kan hjelpe med å øke brukerbasen med 10%, noe som gjør det til en no brainer og ta med Megacool i appen sin ved lansering.

I dag er vi fem stykker og jobber aktivt med å ansette, både til vårt kontor i San Francisco og i Oslo.

En gründerspire fra tidlig av

Gjennom hele oppveksten har jeg vært nysgjerrig og kreativ. Jeg har alltid hatt tusener av prosjekter og et sterkt ønske om å skape noe som kan gjøre hverdagen bedre for andre. I starten skulle jeg bli forsker, så skulle jeg bli sykkelpoliti etter å ha sett for mye på Pacific Blue, deretter var det personlig trener. Heldigvis foreslo mine foreldre at jeg burde prøve sivilingeniør siden jeg likte matte og fysikk så godt. Jeg ante ikke hva en sivilingeniør var, men startet på NTNU og Kommunikasjonsteknologi høsten 2008. Jeg ble raskt engasjert i linjeforeningen Abakus og skjønte at jeg likte å skape ting for andre og jobbe i små team med høy energi. I linjeforeningen hadde noen av de eldre studentene kombinert masteren sin med Entreprenørskolen. Det synes jeg hørtes fryktelig spennende ut, og jeg bestemte meg for å gjøre det jeg kunne for å komme inn. Det var Entreprenørskolen eller ingenting.

For å komme inn på Entreprenørskolen trengte jeg å vise entreprenørånd. Derfor satte jeg i gang å lære. Jeg lastet ned alt jeg kom over fra Stanford-programmet “Entrepreneurial Thought Leadership”og lyttet til det mens jeg gikk til skolen. Jeg synes det var kjempeinspirerende å lytte til andres berg- og dalbaner. Jeg prøvde videre å innovere i linjeforeningen og var med å starte StartIT, en event som skulle være et bindeledd mellom gründere og it-studenter. Det har i senere tid blitt overtatt av StartNTNU. Jeg deltok også på TakeOff hvor jeg var på gruppe med en fra fagstaben på Entreprenørskolen. Disse tingene i kombinasjon tror jeg var avgjørende for at jeg klarte å komme gjennom nåløye og starte på studiet høsten 2011.

Veien mot Dirtybit

På Entreprenørskolen var jeg opptatt av å lære og skape mest mulig. Det var utrolig spennende å jobbe med mange dedikerte og inspirerende mennesker som jobbet hverandre gode. Jeg var på team med tre andre studenter fra Entreprenørskolen og ansatte i Trådløse Trondheim. Det var veldig spennende å være med i et team hvor teknologien var forbi MVP-stadiet slik at vårt arbeid bestod i å verifisere product-/market fit gjennom salg og kundeleveranser.

Gjennom Gründerskolen fikk vi oppleve hvordan det var å jobbe i det amerikanske markedet. Der var det slutt på å bare ta opp telefonen og ringe til toppsjefer for å skape møter. Vi måtte ut å bygge nettverk. I starten fikk vi mange introduksjoner til selskaper som gjorde tilsvarende ting som oss, som mulig kunne bli gode partnere på veien. Men målet vårt for Gründerskolen var å komme i salgsmøter for å teste business modellen. Da endret vi fremgangsmåte og spurte alle vi traff om de tilfeldigvis kjente noen som jobbet i eller driftet store bygningsmasser som f.eks. flyplasser, kjøpesenter, konferansesentre, sykehus, etc. Da begynte ting å skje og vi fikk mange spennende og relevante møter.

Lærdommen der var viktigheten av å gjøre det enkelt for den du snakker med å hjelpe deg. Det er nemlig ikke slik at den du snakker med nødvendigvis skjønner hva du trenger og hvem kunden er. Jo mer konkret du er jo lettere er det for andre å hjelpe!

Av ulike grunner bestemte jeg meg for ikke å jobbe videre med CampusGuiden da jeg leverte masteren. Samtidig likte jeg godt måten entreprenørene jobber på i USA og var veldig inspirert av pågangsmotet og evnen til å ta noe simpelt og gjøre det stort. Derfor besluttet jeg for å dra til Silicon Valley for å se hva som ville skje. Jeg fikk til en avtale med et konsulentselskap om å jobbe for dem i 6 måneder i Norge, for så å ta 6 måneders permisjon for å bo i Silicon Valley og starte noe eget. Jeg hadde ingen penger på tidspunktet, så jeg hadde ikke hatt råd til å starte noe rett ut av studiene.

Jeg fortalte om gründer/USA-planene mine til medelevene på Entreprenørskolen under en av felles frokostseminarene våre. Etterpå kom Nicolaj Broby Petersen bort og lurte på om jeg heller kunne tenker meg å bli med på reisen deres med Dirtybit. Da ville jeg også få muligheten til å dra til USA på forretningsreise. De hadde et halvt år i forveien lansert spillet Fun Run som på det tidspunktet var spilt av 25M brukere verden over.

Jeg hadde aldri spilt spill før, men synes det hørtes spennende ut å hjelpe til med forretningsutvikling og skalering av teamet. De mente det var bra å ha med en som representerte ”massemarkedet”. Vi ble enige om at jeg skulle være med ut sommeren for å hjelpe dem i gang.

Planene endres…

Den sommeren var kjempespennende! Vi jobbet på, lærte masse om spillbransjen og reiste til San Francisco for å komme i kontakt med Apple og Google for å bygge relasjoner som kunne gi oss promotering. Da brukte vi teknikken fra Gründerskolen og gikk rundt på alle nettverkseventene og spurte folk om de kjente noen som jobbet i Apple eller Google. Innen utgangen av de tre ukene vi var der fikk vi møter med de rette personene begge fra begge leirer.

Under reisen reflekterte jeg mye over hvor godt jeg likte å jobbe med Nicolaj og teamet, og bestemte meg for heller å bli med videre på reisen enn å følge original plan. Jeg vil kanskje ikke anbefale noen å ringe ny arbeidsgiver fem dager før start for å si at du ikke kommer til å starte og jobbe der likevel…

I Dirtybit lærte jeg masse. Både om team, roller, prosjektplanlegging, fremdrift, og mye annet. Det var en fantastisk reise.

Favorittøyeblikket mitt var da vi døgnet på kontoret ved lanseringen av Fun Run 2 og så hvordan spillet klatret opp på topplistene.

Megacool blir skapt

Gjennom arbeidet i Dirtybit ble det mye reising, og hver gang vi var i USA så ble jeg så utrolig inspirert av pågangsmotet til folk. Etter to år bestemte Nicolaj og jeg meg for at det var på tide å starte på en ny reise og prøve å skape noe enda større enn hva vi hadde oppnådd med Dirtybit. Denne gangen ville vi gjøre det fra USA.

Vi brukte en del tid på å få alt det formelle på plass, men i juni 2015 reiste vi på vår første lange forretningsreise til USA. Vi hadde ikke bestemt oss helt for akkurat hva vi skulle jobbe med, så vi tok fatt på modellen som brukes for å utvikle nye spillkonsepter: lage en haug med prototyper, teste dem i markedet og fortsette med de som viser verdi, betalingsvillighet og stickiness. Gjennom sommeren 2015 brukte vi 10 uker på å prototype 10 forskjellige ideer vi hadde. Megacool er i dag en videreutvikling av nummer 8.

Kort tid etter at vi reiste til USA ble vi kjent med Tarjei Husøy. Han deltok på en bootcamp for talentfulle utviklere fra NTNU. Han var den eneste som orket å bli med oss og surfe under det intensive programmet. Det ga oss muligheten til å bli godt kjent, og senere spurte vi om han ville prøve å jobbe sammen med oss. Han var sporty og tok utfordringen på strak arm og ble raskt en del av gründerteamet.

Founders

Hvordan håndtere gründerhverdagen

Å være gründer er på ingen måte vært en solskinnshistorie, og jeg har ved to anledninger vært tilnærmet tom på konto. Slike ting tar på psykisk, og det blir for vanskelig å holde hode kaldt og ha is i magen. Det er også slik at vi reagerer ulikt på den typen stress. Jeg har skrevet om hva jeg gjorde, og gjør aktivt i dag, for å håndtere den uforutsigbare hverdagen som gründer: How to stay sane as a startup founder and team.

Start, feil, lær

Det viktigste er å starte. Mest sannsynlig kommer du til å feile i starten. Lær av det! Ikke vær redd for å feile! Det er nesten ingen som får det til på første forsøk, så det er bare å komme i gang slik at du får unna feilene så fort som mulig. Om du ikke har en idé selv så må du prøve å finne noen andre du kan bli med å hjelpe.

På utkikk etter en rimelig og sentral kontorplass? XLR8HUB på Skøyen tilbyr GSA-medlemmer rabatterte priser på allerede lave priser

I takt med at antallet oppstartsbedrifter øker i Oslo-regionen, øker også behovet for en kontorplass. Gründerskolen Alumni har derfor inngått et samarbeid med et co-workingspace på Skøyen.

– Vi ser at det er dyrt å få en plass i et coworking-felleskap her i Oslo. Vi ønsker derfor å tilby gründere et rimelig sted hvor de kan komme, utveksle erfaringer, og bygge selskapene sine uten at det behøver å «koste dem skjorta». I tillegg til kontorplass har vi erfarne entreprenører her på bygget som bistår oppstartselskapene med råd og veiledning, sier Joachim Svenstad McLean i XLR8HUB.

– Vi tar sikte på å være den rimeligste tilbyderen av kontorplass for gründere og oppstartsbedrifter, og vi vil sette ned prisen ytterligere dersom våre konkurrenter senker prisen. Dette er mer et idealistisk prosjekt, enn at vi skal bli rike på utleie av kontorplass til gründere, fortsetter McLean.

Styret i Gründerskolen Alumni (GSA) er svært tilfredse med å få på plass flere gunstige medlemstilbud, og håper på enda flere gode medlemstilbud i tiden fremover.

– Det er helt supert at XLR8HUB kan tilby gunstige rabatter til GSA-medlemmene og jeg håper mange vil benytte seg av tilbudet. Jeg tror det kan være nyttig for mange oppstartsbedrifter å få sitte sammen med andre bedrifter i samme fase som de selv, sier styreleder i Gründerskolen Alumni, Ida Furnes Breivik.

Les mer om medlemstilbudet og hvordan du søker om plass hos XLR8HUB nederst i saken.

(Saken fortsetter under bildet.)

PLASS TIL FLERE: Joachim Svenstad McLean i VentureLab/XLR8HUB ønsker flere gründerbedrifter velkommen til deres lokaler på Skøyen. Foto: Christian Høie Lie

Fokus på salg

Det er selskapet VentureLab som står bak coworking-fellesskapet XLR8HUB som åpnet dørene i februar i år. Thomas Due og Joachim Svenstad McLean i Venturelab ønsker aller helst nye medlemsbedrifter som er i gang med kommersialisering og salg.

– Vi er ikke først og fremst stedet for de forskningstunge teoretiske startupene, men for sultne gründere på jakt etter innovative kunder og gode veksttall tar vi sikte på å bli den beste coworking-aktøren, sa Venturelab-sjef Thomas Due til Innomag.no da de var på besøk i vinter.

XLR8HUB holder til i tre etasjer i Nedre Skøyen Vei 11, rett ved kollektivknutepunktet Skøyen. Her kan et trettitalls bedrifter boltre seg over tre etasjer og 1.000 kvadratmeter. For bedrifter som har behov for lagerplass, kan XLR8HUB i tillegg tilby en garasje på 270 kvadratmeter. Én av bedriftene som benytter seg av kontorplass og lagerplass hos XLR8HUB, er Robustas.

GSA-alumnus

Kristian Hestmann tok Gründerskolen i Shanghai i 2004 og i 2011 startet han firmaet Robustas sammen med sin yngre bror, Olav Hestmann. Sistnevnte går for tiden på Norges Handelshøyskole i Bergen og leder avdelingskontoret der, mens førstnevnte leder Oslo-kontoret fra coworking-spacet på Skøyen.

– Den opprinnelige idéen til selskapet fikk broder’n da han krasjet bilen i et parkeringshus. Det førte til at vi begynte å se på hva vi kunne gjøre for å redusere skader i parkeringshus. Vi vurderte også markedspotensialet og fant ut at mer enn én milliard kroner blir utbetalt fra forsikringsselskapene hvert år i forbindelse med rygging. Dette ga grunnlaget for etableringen av Robustas, sier GSA-medlem Kristian Hestmann og fortsetter:

– Fra noen få produkter under oppstarten for fem år siden, tilbyr vi i dag et bredt spekter med produkter som øker trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Vi er særlig gode på sikkerhetsløsninger til parkeringshus og veitunneler.

– Når vi utvikler produkter har vi alltid med oss brukerne. Vi lanserer nå snart et evakueringslys til tunneler som ivaretar alle krav, men som også vil være langt enklere å montere og vedlikeholde fordi vi har hatt med oss brukerne fra dag én i produktutviklingsprosessen, avslutter Hestmann som gjerne ønsker å se flere Gründerskolen Alumni-medlemmer på coworkingspacet på Skøyen.

I 2015 omsatte Robustas for 11,3 millioner kroner med et driftsresultat på 0,5 million kroner. Til sammenligning omsatte selskapet for 1,9 millioner kroner i 2014, med andre ord et selskap i sterk vekst.

SIKKERHETSLYS: Gründer og GSA-medlem Kristian Hestmann (Shanghai 2004) viser frem Robustas nyeste produkt, et nytt evakueringslys til tunneler. Foto: Christian Høie Lie

 

Dette er samarbeidet mellom Gründerskolen Alumni og XLR8HUB:

• GSA-medlemmer får 30 % på alle pult-tilbud.
  • Hot-desk: 630,- (opprinnelig pris 900,-)
  • Fixed-desk: 1050,- (opprinnelig pris 1500,-)
• GSA-medlemmer får 20 % rabatt på kontorer.

Søk om en plass ved XLR8HUB her!

Skrevet av Christian Høie Lie, styremedlem i Gründerskolen Alumni

Kahoot-gründerens tre råd til deg som skal skalere en bedrift

Johan Brand tok Gründerskolen i Boston i 2006. I 2012 etablerte han lærings- og spillplattformen Kahoot. I dag, fire år senere, kan selskapet vise til en enorm suksess og tilstedeværelse i mer enn 200 land.

Torsdag 14. februar var Brand førstemann ut i Sofaprat – Gründerskolen Alumnis nyeste tilbud til medlemmene. I samtale med styremedlem Marie Tørvold delte han erfaringer fra å skalere Kahoot fra et lite selskap med utspring fra We Are Human i London og NTNU i Tronheim, til et verdensomspennende selskap med 28 millioner månedlige brukere.

– Forretningsideen til Kahoot er å skape en merkevare og plattform for hvordan mennesket lærer i dag. Vi ønsker å bygge en bedrift som skaper lærelyst, motiverer og utdanner menneskene som skal skape vår fremtid, uttalte Brand i forbindelse med et intervju vi gjorde i mai i fjor.

LES OGSÅ: Månedlig Sofaprat med Gründerskolen Alumni gründere og andre som jobber med oppstartsbedrifter

Bedriftskultur

En av hemmelighetene Brand mener har vært viktig for Kahoot er bedriftskulturen. I starten var det kun noen få ansatte. I dag, fire år etter oppstarten, har selskapet 40 ansatte i Australia, Filippinene, og flere stater i USA og kontorer i Oslo, London og Austin i USA.

Ved opprettelsen av nye kontorer tar Brand alltid en av sine trofaste ansatte, som er fortrolig med kulturen, og utplasserer ved det nye kontoret. Det gjøres nettopp for å bevare den viktige og «riktige» kulturen i selskapet. Videre forteller Brand at selv om selskapet stadig vokser, foregår det ikke en endring i Kahoot!

– Det er kun neste steget, det er ikke endring, sier Brand.

(Saken fortsetter under bildet.)

FULLT HUS: Anslagsvis 50-60 personer møtte opp for å høre Johan Brand på Sofaprat – et lavterskel arrangement i regi av Gründerskolen Alumni hvor målet er å dele gründererfaringer. Foto: Christian Høie Lie

Brukervekst

Selv om Kahoot har opplevd stor suksess og millioner av brukere omfavner tjenesten, har ikke selskapet begynt å tjene store penger. Under Sofaprat fortalte Brand at fokuset til Kahoot! frem til i dag har vært på brukervekst og utvikling av et solid produkt personer og organisasjoner ønsker å bruke.

– Noe av det som er unikt med Kahoot er at vi har en skalerbar modell. Det er også noe vi har forsøkt å vise til investorer når vi er rundt for å hente inn mer penger til selskapet.

– I begynnelsen puttet vi alle krefter inn i det amerikanske markedet fordi det var et stort, men samtidig homogent marked. Senere har vi prøvd å bevise at modellen fungerer godt også i andre helt ulike markeder, som for eksempelvis Storbritannia, forteller Brand.

LES OGSÅ: Vil hjelpe andre å tjene penger på leiligheten mens man er på ferie

Tre gode råd

Som siste oppgave på Sofaprat fikk Brand i oppgave å gi sine tre beste råd til andre som skal skalere et selskap. Her er svarene han ga den fremmøtte forsamlingen.

1. Forstå dynamikken ved «up-selling». Få folk til å se og elske deg. Kahoot-gründeren viser til et sitat fra den amerikanske forretningsmannen Fred Wilson «If you wanna scale, you need to have the mass with you».

2. Planlegg for å skalere fra deg én. Ta eksempelvis i bruk gratis / billig tjenester som dekker behovene dine kortsiktig, mens du planlegger / utvikler hva du trenger på sikt.

3. Forstå branding – ta det seriøst. I Kahoot kaller vi det «en lissens til å undervise». Bygg en merkevareplattform som gir deg muligheten til å tilby, utvikle eller kjøpe opp tjenester utover ditt første produkt.

(Saken fortsetter under bildet.)

SOFAPRAT: I samtale med styremedlem Marie Tørvold delte gründer Johan Brand erfaringer fra å skalere Kahoot til et verdensomspennende selskap med 28 mill. månedlige brukere. Foto: Christian Høie Lie

LES OGSÅ: Tatt permisjon for å satse på reiseportal

Kahoot! hadde ikke blitt til uten GSA

Da vi intervjuet Brand i mai fjor, fortalte han at Gründerskolen og alumniforeningen har vært svært viktige for ham.

– Erfaringen fra GS har vært ekstremt nyttige. Jeg fikk teste ut egne ideer og ferdigheter i et ekstremt kompetitivt marked. Videre ble jeg eksponert til hvordan USA gjør business i vekstbedrifter og ikke minst fikk jeg bygget et veldig sterkt og godt nettverk både i USA og Norge.

– Jeg har gjort business med og brukt mitt GSA-nettverk aktivt siden vi forlot Boston. Kahoot! hadde ikke blitt til uten GSA, det var nettverket og et alumnimøte som skapte relasjonen mellom meg og Emil Økstad fra NTNU.

I tillegg til Emil Økstad gikk også Martin Grimeland på Gründerskolen i Boston sammen med Johan i 2006. Grimeland er i dag Head of Development hos Kahoot.

 

Du kan bli med i meetup-gruppen vår for å få med deg når det Sofaprat neste gang og hvem vi har invitert til å ta en prat. Du finner hele programmet for 2016 på Meetup.com

Eller du kan følge Facebooksiden til Gründerskolen Alumni og gruppen vår hvor sofapratene også vil deles.

Skrevet av Christian Høie Lie, styremedlem i Gründerskolen Alumni

Stor oppslutning om juridisk gründerhjelp

I begynnelsen av mars inviterte Kluge og Gründerskolen Alumni, i samarbeid med Håmsø patentbyrå, til workshop for oppstartsbedrifter i Oslo. Temaet var hva bedrifter i oppstartsfasen bør være oppmerksomme på når de skal sikre sine viktigste verdier.

Opplegget bestod av fire timers seminar med fokus på ulike aspekter ved en bedrifts IPR-strategi (intellectual property rights). I tillegg fikk fire utvalgte bedrifter speed date med advokater fra Kluge og en patentadvokat fra Håmsø patentbyrå, der det ble gitt individuelt tilpasset rådgivning om samme tema.

– Vi ønsker å bidra til at gründerbedrifter i oppstartsfasen sikrer verdiene sine etter hvert som de oppstår — det har vi sett flere eksempler på at bedriftene kan ha mye å tjene på. Derfor håper vi å komme i kontakt med gründere på et tidlig stadium, sier advokatfullmektig i Kluge, Thomas Hansteen.

Hansteen, som for øvrig er styremedlem i Gründerskolen Alumni, forteller at Kluge er i en prosess for tiden hvor de ser på hvordan de kan gi gründerbedrifter i oppstartsfasen verdifull langsiktig bistand.

– Vi tror det er nyttig å bygge langvarige og tette relasjoner, slik at vi kan gi råd basert på hva som er virkelig er viktig for hver enkelt bedrift, sier Hansteen.

Les også: Tatt pemisjon for å satse på reiseportal

– Nyttig

Et av selskapene som deltok på Kluges gründerseminar var TreatMe, som holder på å bygge opp en markedsføringsplattform for skjønnhet og velvære.

FORNØYD: Kristina Aarvold. Foto: Privat

– Kluges grunderseminar var veldig nyttig for vår start-up. Det ga oss et klart bilde på hva vi må tenke på i oppstartfasen når det gjelder etablering av aksjeselskap, kontrakter, varemerke og designregistrering og eventuell etablering av holdingselskap, sier Kristina Aarvold, som var på Gründerskolen i Singapore i fjor sommer.

Les også: Vil hylle gründere som har gått på trynet

Aarvold forteller at selskapet hennes i tillegg fikk innvilget en søknad om fem timer med Kluges gründerhjelp – en gratistjeneste myntet på gründerbedrifter i tidligfasen.

– I vår situasjon hjelper de oss med å få på plass en god avtale mellom oss gründere og tech-partneren vi jobber med. En god avtale fra start er nødvendig og kan spare oss fra mye arbeid senere. Det gjør at vi som gründere kan fokusere på andre oppgaver som salg og markedsføring.

Vil du vite mer om Gründerhjelpen til Kluge? Klikk her for å se betingelser og reglene for tildeling og hva du må gjøre for å søke.

JURIDISK BISTAND: Flere av bedriftene som fikk veiledning av Kluge er en del av Gründerskolen Alumni. Her fra arrangementet 4. mars i advokatfirmaets lokaler i Oslo. Foto: Thomas Hansteen

Tatt permisjon for å satse på reiseportal

– Ambisjonen er å bli en global tjeneste folk bruker når de er ute og reiser og som kan bidra til å finne de gode og lokale opplevelsene, sier GSA-medlem Andreas Bollestad Pedersen om oppstartsselskapet Routes.

Andreas Bollestad Pedersen (25) og Michael Gunnulfsen (26) gikk sammen på Gründerskolen i San Francisco i 2013. Etter endt opphold på USAs vestkyst dro de tilbake til Norge hvor begge to startet i rubrikkselskapet Finn.no. Med i bagasjen hjem var også et felles ønske.

– Michael og jeg bestemte oss for å starte noe sammen etter Gründerskolen, forteller Bollestad Pedersen.

Lysten til å starte noe sammen førte til at at de meldte seg på StartupWeekend. Der møtte de på designer Bendik Skotland Hansen (24), som også var mannen med ideen til selskapet Routes. Senere har også Truls Skeie (26), IT-konsulent i Iterate, blitt en del av teamet.

Inkubatorprogram

Etter StartupWeekend har de holdt på med prosjektet på deltid, før de bestemt seg for å ta permisjon fra sine respektive jobber.

Fra midten av januar til midten av februar deltok Routes sammen med 12 andre gründerbedrifter på et intensivt akseleratorprogram i regi av 500 Nordics (den nordiske delen av den Silicon Valley-baserte oppstartsinvestoren 500 Startups).

Ifølge Dagens Næringsliv har 500 Startups investert over 200 millioner dollar (tilsvarende omkring 1,7 milliarder kroner) i mer enn 1.300 selskaper i 50 land.

Routes er ikke det eneste selskapet som 500 Nordics’ har fattet interesse imed tilknytning til Gründerskolen. Også Gründerskolen Alumni-selskapene Graphiq Design Collective (kobler grafiske desginere med oppdragsgivere) og Iris Al (kunstig intelligens for vitenskap) deltok på akseleratorprogrammet til oppstartsinvestoren- og mentoren nylig.

I løpet av akseleratorprogrammet på fire uker fikk Routes ut et produkt i markedet, som nå er tilgjengelig for nedlasting.

(Saken fortsetter under bildet.)

TEAMET: Michael Gunnulfsen (til venstre), Truls Skeie, Andreas B. Pedersen og Bendik Skotland Hansen. Her fra 500 Nordics Demo Day. Foto: Dan Taylor/MediaPunk.io.

Stor konkurranse

– Ambisjonen er å bli en global tjeneste folk bruker når de er ute og reiser, og som kan bidra til å finne de gode og lokale opplevelsene, sier Bollestad Pedersen.

Han beskriver Routes som en reiseapplikasjon der folk kan finne byguider, i et nytt og innovativt format.

– Brukere lager rutene og deler dem med andre, slik at når du kommer til en ny by kan du enkelt finne unike opplevelser, uten å tenke på planlegging. Hver rute har et kart med veibeskrivelser og kollektiv informasjon, samt aggregerte bilder fra Instagram, og anmeldelser fra Yelp og Foursquare.

(Saken fortsetter under bildet.)

«A local in your pocket», skriver Routes i selskapets promoteringsmateriell.

Selv om det er stor konkurranse og mange konkurrenter, mener Bollestad Pedersen at det er et marked for deres produkt.

–  Det er mange apper innen det vi holder på med, men vi mener det er ingen som løser det godt nok. Folk bruker i gjennomsnitt over tre apper og ser på 38 reisesider når de reiser. Vi ønsker å redusere dette og gjøre det enklere å planlegge ferien sin, avslutter Bollestad Pedersen.

Skrevet av Christian Høie Lie, styremedlem i Gründerskolen Alumni

Bli bedre i Excel – GSA inngår samarbeid med Excelhjelpen.no

Gründerskolen Alumni og Excelhjelpen.no har inngått et samarbeid om rabatterte online-kurs i Excel. Hvem har ikke kjent på frustrasjon i tilknytning til arbeid i Excel, og ikke minst kastet bort mye verdifull tid som kunne vært brukt på andre mer verdiskapende aktiviteter?

– Vi har opplevd og sett at Excel er fantastisk, men svært mange behøver mer forståelse av den grunnleggende oppbygningen, sier gründer av Excelhjelpen.no Carl-Otto Karlengen.

Og fortsetter:

– Excelhjelpen hjelper studenter, butikk- og kontormedarbeidere i å øke graden av Excel-forståelse – som igjen effektiviserer deres hverdag.

Excelhjelpen.no har tilpassede og inspirerende Excelkurs på flere nivåer. Til sammen skilter selskapet med over 38-års erfaring, noe ifølge Karlengen kommer brukerne av kursene til gode.

Bruk rabattkoden «GSA» når du kjøper kurs. Den gir deg 20 prosent rabatt, samtidig støtter du din forening ved at 10 prosent av omsetningen gir Exelhjelpen.no tilbake til Gründerskolen Alumni.

GSA-styret mener at Excel er et viktig verktøy for gründere, og håper mange vil benytte seg av dette tilbudet til å bli bedre i Excel.

Ved spørsmål, ta kontakt med styremedlem Christian Høie Lie i Gründerskolen Alumni per e-post: christianhlie@hotmail.com eller telefon: 98484870.

Vi håper våre medlemmer setter pris på dette tilbudet og ønsker å benytte seg av det.

Gründerhilsen fra

Gründerskolen Alumni-styret

Hjelper konsulentfirmaer med å synliggjøre kompetanse

Under Startup Weekend i Oslo for tre år siden møtte GSA-medlem Nicolai Rønneberg Nielsen tilfeldigvis Erling Wegger Linde. Noen måneder senere, midt under innspurten på masteroppgaven, fikk Nicolai en telefon fra Erling som hadde et kjempespennende prosjekt han ønsket bistand med. Resultatet ble firmaet CV Partner.

Firmaet hjelper konsulentfirmaer å dokumentere og kommunisere hvilken kompetanse deres konsulenter besitter. Kundene deres bruker CV Partner som et verktøy i forbindelse med salg (tilbud, anbud og rammeavtaler) og kompetanseanalyser/utvikling.

– Vi ser et behov for vårt produkt i alle kunnskapsbedrifter, det være seg entreprenører, advokatfirmaer eller andre rådgivningsbaserte selskap, sier Nicolai Nielsen.

Fra Word til CV Partner

En av CV Partner sine kunder er Webstep med nærmere 400 ansatte. De blogget for noen måneder siden om en enklere hverdag etter å ha tatt i bruk CV Partner sitt verktøy. Tidligere brukte selskapet mye tid og energi på å innhente, oppdatere og kommunisere konsulentenes kompetanse da alt foregikk i Word.

”Nå som vi har tatt steget fra Word til CV Partner åpner det seg nye muligheter for kundekommunikasjon. I tillegg til CV-er er det enkelt å lage kompetansematriser, prosjektpresentasjoner og produktblader som er skreddersydd i forhold til hva våre kunder er opptatt av. Mens vi før brukte masse tid på å innhente informasjon om hvem som kunne hva, kan vi nå visualisere hva vi kan, hvilke bransjer vi er representert i, hvilke kunder vi jobber med og hvilke konsulenter som har bistått med hva i de ulike prosjektene.”

Ekspansjonsplaner

Selskapet har siden oppstarten fokusert på konsulentfirmaer basert i Norge innen IT-bransjen. De har kunder som Sopra Steria, Webstep, Computas og Miles.

– Vi har troen på langsiktig organisk vekst og har allerede startet vårt inntog i Sverige og Danmark. På lengre sikt er målet å ha kunder over hele verden.

Ikke tilfreds med status quo

Nicolai Nielsen har bakgrunn fra interaksjonsdesign ved UiO og Gründerskolen i San Francisco fra sommeren 2010. Han forteller om ønsket om å bli gründer.

– Jeg har alltid vært opptatt av å forbedre ting og aldri vært fornøyd med status quo. Hvis man skal overleve som bedrift er man nødt til å endre, uansett hvor bra det går. I store firmaer og konsern er det ofte lang vei fra ide til utførelse, en ide skal ofte gjennom en del internpolitikk, hvor beslutningstakerne som oftest sitter høyt i organisasjonen med et ønske om stabilitet fremfor endring.

– Som gründer har man mulighet til å gjøre ting, se hvordan det fungerer i praksis, og så eventuelt endre det etter at man ser hvordan det går. Det er utrolig deilig å jobbe med rask, kontinuerlig forbedring!

Erfaringen fra Gründerskolen

– Gründerskolen ga meg først og fremst et globalt perspektiv. Jeg sitter også igjen med mye tanker rundt caseoppgavene vi hadde på Berkeley. I Norge har man ofte en teori om at universitetene ligger i forkant når det gjelder utvikling, men med dagens innovasjonshyppighet, spesielt innen IT, er det naivt å tro at man ikke kan lære noe av historier fra andre bedrifter. Bare se hvor nært forhold universiteter som Berkeley og Stanford i Silicon Valley har til næringslivet.

– Ta initiativ og vær nysgjerrig

Rønneberg gir avslutningsvis noen råd til årets studenter ved Gründerskolen.

– Sett dere godt inn i hva de forskjellige bedriftene jobber med, og når dere første dag er hos den nye bedriften – ta initiativ og vær nysgjerrig. Når bedrifter henter inn interns, vet de ofte ikke selv hvilket ubrukt potensial de har hentet inn. Får dere nyss om noe ”meet-ups”? Dra dit!

– Og ikke glem å ha det morsomt, det å være gründer handler jo om nettopp det – elske det man holder på med og glede seg til å gå på jobb. Bli med på alle turer dere kan og bli kjent med alle de andre – du kommer ingen steder uten et nettverk.

Skrevet av Marie Tørvold og Christian Høie Lie, styremedlemmer i Gründerskolen Alumni

– Som å bli ansatt i en ny gründerbedrift hver time

GSA-medlem Marius Korum jobber i dag med å bistå gründere med råd og tilrettelegging i oppstartfasen. En jobb hvor han drar nytte av sine egne erfaringer som han opparbeidet seg gjennom Gründerskolen. 

Marius Korum bistår gründere med råd gjennom sin jobb i HKP

Marius Korum (25) var våren 2013 i Houston på Gründerskolen som en del av sin master i entreprenørskap og innovasjon ved NMBU. Etter endt mastergrad fikk han jobb i traineeprogrammet til Trainee Innlandet, hvor han de neste to årene skal arbeide i tre ulike virksomheter i innlandsregionen. I dag jobber han i dag i Hedmark Kunnskapspark (HKP) (www.hkp.no), hvor han blant annet bistår gründere og potensielle gründere med råd. Daglig møter Marius gründere som alle står ovenfor en rekke av de utfordringer ved gründerskap Marius ble kjent med gjennom sin tid som masterstudent og gjennom Gründerskolen. I samarbeid med erfarne kolleger i HKP bruker Marius sine erfaringer til å hjelpe gründerne å unngå potensielle fallgruver i gründerløypa. ”Vi ser mange gründere som er forelsket i produktet sitt. Vår oppgave er ofte å få gründerne forelsket i markedet for å øke sannsynligheten for at produktet treffer dette.” Marius ser også på sin stilling i HKP som en mulighet til å suge til seg verdifulle erfaringer og kunnskap om entreprenørskap i praksis som han senere kan utnytte dersom han en dag selv velger å etablere egen virksomhet.

”Arbeidsdagen min er som om jeg blir ansatt i en ny gründerbedrift fra time til time. Den ene timen sitter jeg å diskuterer hvordan produksjonskostnader for en leskedrikk kan reduseres, den neste timen sitter jeg i det samme møterommet og diskuterer hvordan velferdsteknologi kan selges inn til landets kommuner. Dette gir verdifullt innsyn i en rekke ulike bransjer og markeder”.

I Houston jobbet Marius i OrthoAccel Technologies Inc, som er en (i norsk målestokk) mellomstor bedrift som utvikler et tannhelseprodukt som har til formål å effektivisere bruk av tannreguleringer. ”Jeg hadde svært varierte arbeidsoppgaver – alt fra å gjennomføre tekniske tester av produktet og utarbeide tekniske dokumenter, til å gjennomføre markedsføringsrelaterte arbeidsoppgaver. Dette oppholdet var utrolig lærerikt!” HKP skal bidra til etablering av flere innovative, kunnskapsbaserte virksomheter i Hedmark. Som et verktøy for dette arbeidet, har HKP en inkubatortjeneste. Her får gründere tett oppfølging i to år på alt fra det praktiske med å etablere en bedrift, sikring av rettigheter, utvikling av forretningsmodell og forretningsplan og ikke minst hjelp med å innhente både privat og offentlig finansiering. I dag har HKP tre strategiske bransjemessige satsningsområder basert på identifiserte styrker og muligheter i Hedmark: 1) Bioøkonomi, 2) IKT
og 3) Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). HKP hjelper også gründere med idéer som ikke faller innenfor disse satsningsområdene, og er kontinuerlig på utkikk etter spennende gründere og idéer å jobbe med og bære frem mot lønnsom vekst. Det er ingen krav til hvor langt i idéutviklingsfasen / forretningsutviklingsfasen en gründer eller en bedrift har kommet for at man kan ta et uforpliktende møte for å få avklart hvordan HKP kan bistå gründeren/bedriften i arbeidet med å bære frem sin forretningsidé, og om forretningsidéen har potensial til å tilfredsstille de krav som legges til grunn for å ta opp idéen til det 2-årige inkubasjonsløpet. Som et alternativ til HKPs inkubator, tilbyr HKP også konseptet Startup Hamar. Startup Hamar er et lavterskeltilbud tilgjengelig for alle som går med en forretningsidé i magen – uavhengig av hvor mye idéen er utviklet. I Startup Hamar får man som potensiell gründer muligheten til å sitte i et arbeidsmiljø med likesinnede gründerspirer, og sammen med HKPs forretningsutviklere avklare hvorvidt den aktuelle forretningsidé har potensialet som kreves for å tas opp i HKPs inkubator for videre utvikling eller om den bør videreutvikles på andre arenaer. Er du en potensiell gründer og befinner du deg i Hedmarksområdet? Eller har du spørsmål om HKPs inkubatortjeneste eller Startup Hamar? Ta kontakt med Marius (marius@hkp.no).

De ansatte i HKP bistår deg og din gründerbedrift til å ta de riktige valgene i oppstartsfasen.

– I fremtiden er nok banker like mye teknologiselskaper som banker

Man behøver ikke nødvendigvis å bli gründer for å ha nytte av Gründerskolen. Møt GSA-medlem, Christoffer Hernæs, som er en viktig brikke for at SpareBank1 Gruppen tar de riktige veivalgene i en bank- og finansbransje i stor endring.

I 2005 tok Hernæs Gründerskolen i Singapore. Nesten ti år etter forteller han entusiastisk om et svært lærerikt internship i en vekstbedrift som leverte blant annet den tekniske plattformen for å motta og registrere sms-stemmer fra Idol-sendingene i store deler av Sørøst-Asia.

– Jeg var prosjektleder for et team med utviklere med ansvar for å kommersialisere en innholdsplattform mot mediebransjen i regionen.

GSA-medlem, Christoffer Hernæs, jobber i dag med strategi og innovasjon i Sparebank1 Gruppen.

Veivalg

I dag er Christoffer Hernæs direktør for strategi og innovasjon i SpareBank 1 Gruppen, en allianse av norske sparebanker, som til sammen utgjør Norges nest største aktør innen bank og finans.

– Min stilling har som hensikt å se hvilke veivalg vi må ta i de endringene bank- og finansbransjen står foran, samt delta aktivt i strategisk viktige prosjekter.

Store utfordringer (og muligheter)

I følge Hernæs står finansbransjen foran større endringer de neste fem år enn hva vi har opplevd de seneste 20 år til sammen, noe som innebærer både utfordringer og muligheter.

– Utfordringene kommer fra flere hold. Fra konvergerende bransjer som Norwegian med Bank Norwegian, Komplett med Komplett Bank og Forsikring, Ikea med Ikano Bank og Schibsted med SPID. I tillegg er det en rekke nye disruptive oppstartsselskap innen fintech (finansiell teknologi, journ. anm.) som ønsker å fornye og forbedre omtrent alle deler av økosystemet for finansielle tjenester. Dette er alt fra mobil betaling, netthandel, P2P-lån, evolusjonære algoritmer innen finansiell rådgivning, selvbetjente handelsplattformer, kredittvurderinger basert på sanntidsdata fra sosiale nettverk, effektiv valutahandel og mye mer.

I følge Hernæs har SpareBank 1 høyt fokus på å overvåke og forstå de trendene som påvirker bransjen både nasjonalt og internasjonalt.

– Dette har resultert i at vi var først ute med både nettbank og mobilbank, og senest med “klokkebank” på Pebble for å forberede oss på kommende lanseringer av ulike smartklokker og andre smarte enheter i fremtiden.

– Det skjer noe nytt som potensielt påvirker oss i fremtiden hver eneste dag, og det krever at vi følger med på den teknologiske utviklingen. I fremtiden er nok alle banker like mye teknologiselskaper som de er banker.

Forsmak på arbeidslivet

– Som MatNat-student (Matematisk Naturvitenskapelig student, journ. anm.) fra Blindern var store deler av min utdannelse svært teoretisk. Gründerskolen ga en forsmak på arbeidslivet og et praktisk fundament som var svært nyttig da jeg skulle ta steget fra student til arbeidslivet.

Hernæs som har åtte års erfaring med managment consulting fra blant annet KPMG Advisory og Core Group, trekker spesielt frem hvor nyttig Gründerskolen var i hans tidligere jobb.

– Da jeg jobbet på oppdrag fra ulike investeringsfond med investeringsvurderinger og due diligence-prosesser, var det svært nyttig å ha hands-on erfaring fra innsiden av en oppstartsbedrift.

Avslutningsvis trekker Hernæs frem det kulturelle aspektet ved å ha jobbet i et internasjonalt miljø.

– I tillegg har det nok vært en fordel å bli litt mindre “norsk” i møte med arbeidslivet. Med dette mener jeg å lære seg å være sulten nok til å ta tydelige valg og jobbe målrettet ut fra egen overbevisning, fremfor å vente på at ting ordner seg på sikt så lenge en er flink nok.

For de som er spesielt interessert i endringene i bank- og finansbransjen anbefaler Hernæs sin egen blogg om temaet; http://hernaes.com.

Skrevet av Christian Høie Lie, styremedlem i Gründerskolen Alumni

Hjelper spanjoler inn i det norske arbeidsmarkedet

Jo Grimstad var allerede gründer før han tok Gründerskolen. Oppholdet i Singapore var likevel lærerikt for hans arbeid med eget oppstartsselskap som satser på online språkopplæring.

– Erfaringen fra studiene og praksisen på Gründerskolen har hjulpet meg med å tenke større. Nå føler jeg meg blant annet mer åpen for å ta inn ekstern investering for å kunne vokse raskere og større enn det som var tilfelle tidligere.

Lidenskapelig interesse avgjørende

Grimstad som har en mastergrad i kommunikasjonsteknologi fra NTNU har i flere år hatt en drøm om å skape noe eget. Han forteller at en ønske om å bli gründer ikke alltid er tilstrekkelig for å starte et nytt selskap.

– Det første IT-selskapet jeg startet var i eiendomsbransjen, men jeg innser nå i ettertid at jeg startet det selskapet bare for å starte noe, uten å være lidenskapelig interessert i temaet eller problemet vi forsøkte å løse.

– Dersom man ikke virkelig brenner for det man prøver å skape, blir det vanskelig å legge ned en langsiktig innsats.

GSA-medlem Jo Grimstad satser på online språkopplæring.

Satser på språkopplæring

Et stor ønske om å gjøre læringsprosser enklere og mer effektive, samt interessen for å kombinere utdannelse med Internett-teknologi (EdTech), gjorde at Grimstad for et par år siden valgte å etablere selskapet Educativo.

– I første omgang fokuserer vi på online språkutdanning rettet mot spansktalende, der den største kundegruppen består av ingeniører og helsepersonell fra Spania som har behov for å lære et nordeuropeisk språk på grunn av finanskrisen i Sør-Europa.

Forretningsmodellen består av å tilby kurs på Internett tilgjengelig via web- og mobilapplikasjoner, og at kundene betaler et månedlig beløp for tilgang til kursene.

Genererer inntekter

Etter er par år med forberedelser er selskapet nå helt i begynnelsen av å generere inntekter. Målet er å gå i pluss samt utvide til to nye markeder i løpet av 2015.

– Den tekniske plattformen er klar til bruk, så fokus nå er å gjøre justeringer på innhold og funksjonalitet slik at produktet passer best mulig til det brukerne trenger, og at flest mulig av dem kommer tilbake regelmessig.

– Etter å dekke skandinaviske markeder i 2015, er planen i neste fase å ekspandere til to nye språk året etter. Og ettersom tre personer som jobber i selskapet befinner seg i Argentina, er det sannsynlig at vi etablerer fysisk kontor i Buenos Aires etter hvert.

– Å feile er greit

Anita Krohn Traaseth har siden hun ble ansatt som administrerende direktør i fjor høst snakket med hundrevis av bedrifter, organisasjoner og gründermiljøer for å få svar på hvordan norsk næringsliv skal løftes inn i fremtiden og stimulere til økt innovasjon. For å hjelpe ledelsen i Innovasjon Norge spurte vi Grimstad om hvilket råd han ville ha gitt Krohn Traaseth og ledelsen i Innovasjon Norge i deres arbeid med gründere.

– Jeg tror det kunne vært nyttig for Innovasjon Norge å signalisere veldig tydelig overfor nye gründere at det å feile første gangen man prøver å starte et selskap er greit, så lenge man tar lærdom av prosessen og fortsetter å prøve.

– Selvfølgelig må Innovasjon Norge velge ut de prosjektene med størst sannsynlighet for å bli konkurransedyktige, men samtidig kunne det vært nyttig å drive litt “utdanning” av folket og potensielle gründere om at hensikten med det første målet man setter seg ikke nødvendigvis er målet i seg selv, men hvordan gründeren/selskapet utvikler seg i prosessen, avslutter Grimstad.

Skrevet av Christian Høie Lie, styremedlem i Gründerskolen Alumni

Gründerlivet som ga mersmak

Victoria Våpenstad, nyutdannet jurist valgte å bli gründer etter en sommer som student og praktikant i Singapore. Med selskapet Youin vil hun forandre måten folk møtes på.

– Visjonen til selskapet er å få folk til å møtes oftere, og mer spontant, forteller Victoria Våpenstad.

– Den følelsen folk beskriver når de møter en god venn på gata eller tilfeldig på et arrangement – den ønsker vi å gi folk oftere ved å tilrettelegge for spontane møter. Det de fleste sier er at spontane møter er mye bedre enn de planlagte.

Victoria Våpenstad på jobb i Singapore sommeren 2014 for OurHealthMate som en del av Gründerskolen. Her med Per Martin Sandtrøen som også var praktikant i samme selskap.

Fra idé til utviklingsfase
Ideen til selskapet ble først til på Gründerskolen i Singapore sommeren 2014. På National University of Singapore traff Victoria på professor Douglas Abrams som underviste de norske studentene i entreprenørskap. Han hadde så stor tro på ideen og menneskene bak ideen at han satte de i kontakt med en inkubator i Bangkok.

Etter en innholdsrik og spennende sommer i Singapore, dro Victoria etter et kortere opphold i Norge i fjor høst tilbake til Asia med medgründer Mari Lindeng Larsen. Etter jul flyttet selskapet inn hos StartupLab på Forskningsparken hvor utviklingen av selskapet fortsetter.

– Selskapet er i dag pre-funding. Vi tester hypotesen vår og driver produktutvikling basert på feedback. Til nå har vi så vidt testet en tidlig Alpha-versjon, så blir det en større og mer omfattende Beta-test frem mot august 2015.

Fikk kontrakt med UiO
– I august skal vi bruke vår løsning til å fasilitere møter mellom faddere og fadderbarn under fadderuka 2015 på UiO. Så fort vi får testet hypotesen i en stor nok skala og bekreftet at det er noe å gå videre med, vil neste fase være kommersialisering og ekspansjon.

Takker Gründerskolen for egen oppstart
– Erfaringene fra Gründerskolen har definitivt vært nyttig. Uten Gründerskolen er det ikke sikkert jeg hadde jobbet som gründer i dag. Gründerskolen forteller deg både om mulighetene og utfordringene som ligger i entreprenørskap. Samtidig opplever du en støtte og motivasjon i alle de menneskene du har møtt som også har startet noe eget.

– Sist men ikke minst; man lærer at det ikke er negativt om det ikke går akkurat den veien du hadde forespeilet. Entreprenørskap handler også om å feile og lære av dette, og gjøre det bedre neste gang.

DemoDay i Bangkok: Victoria og Mari her fotografert sammen med professor og investor Douglas Abrams i midten.

Ønsker mer risikovillighet
Victoria etterlyser mer risikovillighet i det norske gründermiljøet.

– Norges innovasjonsmiljø må bli mer risikovillige. Trygghet er ikke nøkkelen til innovasjon. Risiko og innovasjon går gjerne hånd i hånd. Mange andre land har kommet lang i å omfavne risiko som noe positivt. Høy risiko er noe de fleste gründere lever med i aller høyeste grad, det burde Innovasjon Norge også gjøre i større grad.

Skrevet av Christian Høie Lie, styremedlem i Gründerskolen Alumni

GSA HØSTSAMLING – Intraprenørskap & pils

Tid: 6. november 2014 kl. 19:00-22:00
Sted: 657 Oslo, Fredensborgveien 24D, 0177 Oslo
Nettside: www.657.no

Intraprenørskap

Er det du har lært på GS relevant uansett om du velger en karriere i en etablert bedrift, eller velger å starte noe eget?

Kvelden vil inneholde spennende innlegg av Accenture om intraprenørskap – entreprenørskap innenfor virksomhetens fire vegger. Det blir servering av mat og drikke til alle deltakere. På slutten av kvelden vil det nye GSA-styret bli presentert. Dette er en kveld for sosialisering med nye og «gamle» GSAere, vi håper å se deg der!

NB: Det er et begrenset antall plasser på dette arrangementet, så det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder!  Arrangementet er gratis, og påmeldingen er bindene. Meld deg på via QUESTBACK (trykk her).

Mer om innlegget av Accenture

Accenture vil kort fortelle om tre internprosjekter de har gjennomført innen feltet intraprenørskap, for så å diskutere med GSAere hvordan man jobber med intraprenørskap i en storbedrift. Prosjektene de vil dele med oss er:

myOpinion

Hvordan understøtter dagens frontend-teknologi entreprenørselskap, samt muliggjør raskere time-to-market? Et prosjekt hvor teamet fikk tre uker og frie tøyler til teknologivalg og arbeidsmetode. Prosjektet tok for seg konseptutvikling, grafisk design og teknisk løsning i parallell i et tverrfaglig team med interaksjonsdesignere, utviklere og en arkitekt. Resultatet er i dag i ferd med å bli lansert globalt i Accenture -med potensielt 280 000 brukere/ansatte!

House of Things – “Demystifier for the Internet of Things”

Med utgangspunkt i iBeacons var oppgaven å utforske og utvikle neste generasjon av kontekstbevisste og brukerorienterte løsninger. Hva resultatet ble får du høre den 6. november!

HoT@ifi

Et prosjekt som bygger på House of Things-konseptet. Kriteriet for konseptet var enkelt og greit; det skal være gjenbrukbart for Accenture…

Speakers fra Accenture

«Tenk som en kriger» – En bok av mentaltreneren Tommy Fjeldheim

Nå målene dine, uansett forutsetninger!

Ved å bruke de samme mentale strategiene som er livsviktige for en kriger på oppdrag, kan alle mennesker lære seg å flytte grensene for sine egne prestasjoner. Denne boka viser deg hvordan du kan nå målene dine, uansett forutsetninger, ved hjelp av mental trening.

Tommy Fjeldheim er tidligere elitesoldat i Forsvarets spesialkommando og en erfaren mentaltrener. Gjennom inspirerende historier fra ekstreme oppdrag, så vel som gjenkjennelige eksempler fra hverdagen, formidler han sin unike kunnskap. Han forteller konkret om hvordan du kan bryte ned dine mentale barrierer, motivere deg selv, redusere stress og hverdagsfrykt og få kontroll over enhver situasjon. Ved å øve opp din mentale råskap vil du oppdage at du klarer mye mer enn du tror – og at det alltid lønner seg å tenke som en kriger!

Boken tar for seg blant annet:

• Å ta kontroll over tanker og følelser
• Å forberede deg og motivere deg
• Å finne ut hva som hindrer deg
• Å kode om hjernen
• Å skape nye vaner
• Å gjøre små justeringer som kan gi enorme resultater på sikt

Sjanger: Mental helse
Forfatter: Tommy Fjeldheim
Forlag: J.M Stenersens Forlag

Boken kan du få kjøpt som vanlig bok eller eBok hos bant annet Tanum.no 

StartupDay 5. juni 2014

Den 05.juni er det satt av én hel dag til å holde gratis workshops med 6 ambisiøse gründerselskaper.

En håndfull suksessfulle gründere og næringslivsledere stiller seg til fri disposisjon for å hjelpe deltagerne med å ta selskapene sine til neste nivå. Arrangementet heter StartupDay. På bakgrunn av gode tilbakemeldinger, både fra bedrifter og rådgivere, blir dette andre gang StartupDay blir arrangert i år.

Les mer på www.startuplab.no/startupday

 

Hvordan lage nettside

Du har identifisert en flunkende ny forretningside, laget navn på selskapet og kjøpt domene, og nå er tiden inne for å sette opp en nettside…

Men hvor skal man begynne? 

Mange av dagens nettsider, også denne, blir satt opp og redigeres via WordPress.org, WordPress.com eller liknenede bloggtjenester. Man kan maskere url’en slik at det ikke står .wordpress etter navnet på nettsiden, men heller domenet du eier. Via f.eks. Domeneshops hjelpesider kan man finne ut hvordan man maskerer url’en og setter opp e-post til selskapet.

Man kan gjøre en del gjennom WordPress, men dersom du ønsker å ha full kontroll over nettsiden din kan det være nyttig å lære seg å programmere.

Hvordan kan man lære seg å kode?

Det finnes flere gratis ressurssider dersom du ønsker å lære deg å kode hjemmefra:

• Codacademy
• Khan Academy
• Treehouse (gratis trial)

Søkemotoroptimalisering

Her kan du lese mer om hvordan du kan øke nettsidens ranking i søkemotorer.

Why you should learn to code:

Codacademy:

Learning to Code, Coding to Learn:

Karriere

Her finner du et knippe av de mest inspirerende artiklene som er skrevet om karriere og jobbsøking på GSAs nettside. 

Gründerskolen har gitt samtlige av sine alumner erfaring fra internasjonalt entreprenørskap, og GSA-nettverket ønsker å være en ressurs for den videre karriereveien både nasjonalt og internasjonalt for sine medlemmer og eventuelt andre. Under finner du derfor nyttige artikler og videoer knyttet til karriere og jobbsøking. 

Jobbsøking

• Jobbsøkerguiden: Anbefalingsbrev
• Coaching før jobbintervju

Mentorordning

• Gründerskolens to mentorprogram
• Verdien av å ha en profesjonell mentor
• Mentorprogram for GS-studenter
• Akkurat kommet hjem fra Gründerskolen?

Erfaring

• Vil du bli styremedlem i GSA?

Inspirasjon

• Hva gjør du hvis de tilbyr deg jobb?
  
• Hvordan komme inn på Gründerskolen
• Utvid nettverket ditt: The Kairos Society

Videoer: 

Simon Sinek: How Great Leaders Inspire Action

Sheryl Sandberg: Lean In

Richard St. John: Secrets of success in 8 words

Vil DU være med å bygge opp gründermiljøet i Norge?

Gründerskolen Alumni er et av Norges viktigste nettverk innen innovasjon. Vi har nå rundet 1500 medlemmer. Målet med Alumniforeningen er å skape møteplasser hvor medlemmene kan knytte kontakter og dele erfaringer. Ettersom de første studentene dro ut i 1999, er det nå mange i nettverket som sitter i spennende jobber og har samlet verdifull erfaring.

Nå skal det velges nytt styre for GSA-året 2014, og alle medlemmer kan stille til valg som leder, nestleder eller styremedlem! Vi ber deg derfor ta kontakt med valgkomiteen dersom du er interessert i å stille, eller vet om noen som vil være bra kandidater. Spesielt oppfordres alle nye!

Hva vil det si å være med i GSA-styret?
Styret er motoren i GSA, som sørger for et mangfold av aktiviteter i nettverket. Blant annet jobber styret med å arrangere sammenkomster for medlemmene, herunder den årlige middagen og månedlige nettverkstreff.

Vi drifter bloggen https://grunderskolenalumni.wordpress.com/, sender ut nyttig informasjon på mail i tillegg til å drifte Facebook-siden og LinkedIn gruppen. Styret vil gjerne ha inn folk som har lyst til å være med å videreutvikle disse til en sterk og funsjonell tilstedeværelse på nett. Det er også viktig for oss å holde kontakten med nye og gamle alumner og finne ut hva som rører seg i nettverket. Har du lyst på nye venner, verdifulle kontakter og masse gøy er det ingen grunn til å nøle!

GSA jobber også mot næringslivet og organisasjoner med å profilere Gründerskolen og inngå samarbeidsavtaler som kommer medlemmene til gode. Det er mange organisasjoner og bedrifter som ønsker å samarbeide med GSA, og styret håper å få inn nye krefter som er gode på nettverksbygging til å jobbe videre med dette. Styret ønsker også personer med erfaring fra salg og sponsorarbeid.

Foruten dette jobber styret med et mentorprogram sammen med Polyteknisk Forening Ledelse med mer. Dersom du har ideer til andre ting du som styremedlem kunne tenke deg å jobbe med er det bare bra.

Hvordan stiller jeg til valg?
Det skal velges ny leder, nestleder og styremedlemmer. Leder og nestleder velges for ett år om gangen, mens styremedlemmer velges for to år. Fire styremedlemmer fra forrige styreperiode fortsetter. Å sitte i GSA-styret er en god mulighet til å skaffe seg mange kontakter innen innovasjonsmiljøet og ikke minst treffe mange trivelige folk! Alle i styret jobber frivillig og det er fullt mulig å kombinere styreverv med full jobb eller studier.
Kandidater til valget må kontakte leder av valgkomiteen Mari Saua Svalastog m.s.svalastog@sfe.uio.no innen 2. februar med følgende informasjon:

• Navn, alder, bosted, yrkesstatus/student
• Gründerskole-destinasjon
• CV
• Ønsket rolle i styret (leder, nestleder eller styremedlem)
• En kort valgappell på maks 200 ord med presentasjon av deg selv, hvorfor du bør velges og hva du ønsker å bidra med i styret.

Kandidatene til årets valg vil bli intervjuet av valgkomiteen i uke 6/7, og selve valget vil avholdes elektronisk i 14 dager fra og med 13. februar. Resultatet av valget vil bli kunngjort på epost og nett den 28. februar. Ta kontakt med valgkomiteen ved Mari Saua Svalastog (m.s.svalastog@sfe.uio.no, 22 84 09 24) dersom du lurer på noe.

Med vennlig hilsen
Valgkomiteen

Caroline Syverstad, Houston 2009

Magnus Kristiansen, San Francisco 2011

Mari Saua Svalastog, Boston 2003

Er du et ungt designtalent?

Da kan du vinne mye heder og ære, omfattende presseoppslag og opptil
30.000 kroner.

Unge talenter er en konkurranse som retter søkelyset mot unge og fremadstormende designere med nytenkende og brukervennlige prosjekter.
Det deles ut tre priser i Åpen klasse samt en pris i kategorien Design for alle.

Designkonkurransen Unge talenter retter seg mot studenter ved norske og utenlandske designhøgskoler, uansett designprofesjon, og du kan også delta inntil tre år etter avsluttet studium.

På nettsidene sine skriver Norsk Designråd:
«Juryen vil i kategorien Åpen klasse legge vekt på fremtidsrettede og gjennomarbeidede idéer, produkter, tjenester eller kommunikasjonsløsninger hvor prosessen og brukeren står i fokus. Bidraget skal på en unik måte bidra til å bedre samfunnet og gi merverdi i hverdagen.

I tillegg til kriteriene i Åpen klasse, skal søkerne i kategorien Design for alle vise hvordan deres løsninger er tilgjengelig for en størst mulig brukergruppe. Løsningen skal være utformet på en slik måte at de kan brukes av flest mulig mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming.»

Konkurransen vil gi deg mulighet til å vise frem dine beste prosjekter for designbransjen, næringslivet og pressen. Vinnerne av Unge talenter i 2013 vekket enorm interesse hos media, og fikk omtale i landsdekkende aviser, radio og TV.

Norsk Designråd lager nyhetssaker om alle vinnerne og jobber aktivt med pressen. Unge talenter hadde det første halvåret av 2013 presseoppslag til en annonseverdi på over 6 millioner kroner.

Søknadsfristen for Unge talenter er 18. oktober 2013.

Mer info om hvordan du søker Unge talender:
Slik søker du

Mer info om hvorfor du bør søke Unge talenter:
Hvorfor søke Unge talenter

Unge talenter 2013:

Akkurat kommet hjem fra Gründerskolen?

Har du vært ute med Gründerskolen i år og har lyst til å være mentor for neste års kull? Hør hva Stina Melkstavik mener etter selv å ha vært både gründerskolestudent og mentor i San Francisco.

«Nå er det nøyaktig ett år siden jeg befant meg i San Francisco med en god gjeng gründerspirer fra Gründerskolen. Oppholdet på USAs vestkyst svarte absolutt til forventningene, og jeg hadde definitivt gjort det igjen om jeg hadde fått muligheten! I ettertid ser jeg likevel at det hadde vært en fordel om jeg visste litt mer på forhånd.

Mentorordningen i regi av GS Alumni kan gjøre deg bedre forberedt på hva du har i vente, du kan lære av andres erfaring, eller spørre om rent praktiske forhold. Jo bedre forberedt du er før avreise, jo fortere kommer du i gang, og jo mer får du ut av oppholdet. Selv skulle jeg ønske at jeg visste mer om bedriftene før jeg kom. Det er en unik mulighet å få jobbe i hjertet av San Francisco eller en av de andre destinasjonene, men det er også en bra deal for bedriftene å få gratis arbeidskraft fra kunnskapsrike og nytenkende studenter. Derfor er det lov å stille krav begge veier. Mentorordningen kan være en fin måte å få svar på mange av spørsmålene knyttet til hvordan man får mest utbytte av arbeidsforholdet.

Jeg regner med at årets studenter har mange gode historier på lager etter 3 (forhåpentligvis) innholdsrike måneder. Still som mentor, og del erfaringene med neste års studenter! :)»

Hvis du var gründerskolestudent i år ønsker vi deg som mentor.
Send mail til styret@gründerskolen.no og del dine erfaringer med neste års kull.

Coaching før jobbintervju?

Nysgjerrig på hva en coach gjør og hvordan du kan dra nytte av coaching en gang i fremtiden? Skal du kanskje snart på jobbintervju? Vi ba tidligere GS-student og personlig coach Ann Elisabeth Search fortelle om faget coaching, sin praksis som coach og hvordan en slik samtale kan være til nytte. Her er hennes svar: 

Først en liten introduksjon. Jeg har alltid vært interessert i mennesker og deres potensial, som enkeltpersoner, i bedrifter og selvfølgelig som entreprenører. Jeg har en bachelor i sosial anthropologi og har vært med på Grunderskolen. Jeg har studert coaching ved I-Coach, et ledende institutt i England som er akkreditert av The European Mentoring and Coaching Council.

Jeg hadde alltid lyst å finne noe som jeg var god til selv og fant et kurs som jeg synes var interessant. Det var et kurs i coaching. Coaching handler om aktiv lytting, å stille spørsmål som gjør at personen som blir coachet blir klar i sin tenking og kan bruker coaching til noe positivt. Det er personlig veiledning gjennom samtale hvor, ved å stille spørsmål, blir du gjort mer bevisst om egne svar og løsninger på din vei mot ønskede endringer eller utfordrende mål. Coaching er et verktøy og kommunikasjonsform som har som mål å skape organisatorisk effektivitet gjennom individuell fortreffelighet. Coaching er et kraftig og anvendbare verktøy som kan;

• utvikle din selvinnsikt og selvtillit
• hjelpe deg å fokusere på mål og oppnå dem
• lære deg å prioritere, utvikle effektive strategier og fullføre prosjekter og mål
• utvikle dine lederegenskaper både overfor deg selv og i samspill med andre
• utvikle arbeidsglede og virkeliggjør dine visjoner
• skape målrettede løsninger på problemer
• motivere til endring
• øke din ytelsesevne
• gjøre at du utvikler gode kommunikasjonsferdigheter
• bedre evnen til å møte utfordringer
• skape bedre balanse og harmoni mellom jobb, familie og fritid

Muligheter med coaching.

Et scenario jeg har brukt coaching til og fått gode resultater med er i forhold til søknadsprosessen og intervjusituasjonen. Noe av det som kan jobbes med og er viktig å tenke gjennom er for eksempel; hva er det du ser på som mest utfordrende med intervjusituasjonen for deg? Er det noe spesielt som du mener er vanskelig og trenger trening til for å mestre? Finner du selvtilliten i den situasjonen? Det er å finne dine egne utfordringer og din egen styrke til å konfrontere den.

I selve intervjuet, kjenner du deg selv? Er du sikker på at du har det som stillingen krever? Sannsynligvis ja, men kan du sette ord på din egenhet på en klar og tydelig måte?

Du skal ta neste karrieresteg og det vil komme oppgaver du har ikke utført før, kan du gjøre rede for hvordan du vil kunne takle disse oppgavene? Er du klar til å sitte i et intervju og fortelle med selvsikkerhet om dine fortrinn i forhold til andre søkere?

Har du en objektiv ide og kan du identifisere hva de største utfordringer vil være for deg når du søker en bestemt stilling? Hva er de største utfordringene med å sikre deg stillingen? Ved å sette det i kontekst og analysere dine utfordringer med en bestemt stilling kan dette sette dine utfordringer i en annen lys. Dine styrker kan forklares i sammenheng med stillingens innhold og gir et klart bilde av deg som kan kommuniseres på en tydelig og bestemt måte.

Har du tenkt over andre spørsmål som kan bli spurt under intervjuet? Har du forberedt deg på det uforutsigelige på en best mulig måte? Vet du hvilke fremtidige utfordringer bedriften vil kunne stå foran? Hvis du skulle intervjue noen til akkurat den stillingen du har søkt, hva vil du har spurt de? Hva ville du har sett på som viktig til stillingen? Hva kan være utfordringer til sjefen i en bestemt bedrift som gjør at de vil spørre om det du har kanskje ikke tenkt over selv? Det kan være akkurat det som skiller deg ut.

I løpet av en eller flere samtaler kan en coach hjelper deg med å svare disse spørsmål, og andre som kommer underveis i en samtale. En coach kan også hjelpe deg å være klar over andre styrker som du kanskje ikke ser selv i et samarbeid. En coach har trening i å lytte men også mye mer.

Et eksempel:

Kanskje det er lettere å belyse hvordan en coach kan jobbe med å lese denne tilbakemeldingen jeg fikk fra en coachee som fikk først en stilling og kom tilbake for mer coaching til en annen svært utfordrende stilling:

«Før hver time, hadde Ann sett over min profil, søknaden og stillingsutlysing. Før jeg kom til timen hadde hun en objektiv ide om hva mine største utfordringer kunne være. I tillegg spurte hun meg om hva jeg synes ville være de største vanskeligher med å få stillingene. Hun kom til timene godt forberedt med flere spørsmål og problemer knyttet til stillingene. I løpet av coachingtimen hjalp hun meg å identifisere hva de konkrete utfordringene for å få stillingene kunne være og analyserte de og satt de i en realistisk kontekst. Dette hjalp meg å forstå at en stor del av det jeg så som utfordringer eller hindringer var faktisk min egen frykt. Ann hjalp meg å huske konkrete eksempler av tidligere yrkeserfaringer som var relevant i denne konteksten. Hun hjalp meg også å finne måter å kommunisere mine styrker og ferdigheter i en relevant måte til respektiv stilling.»

«What I most valued about Ann was her ability to listen actively and identify exactly where I needed help. As such, she asked me straightforward and thorny questions which made me confront my insecurities in a safe and friendly environment and “practice” my reaction to them. This made me gain strength and confidence. I arrived at both interviews fully aware of my strengths and weaknesses and with the ability to talk about them in a balanced and positive manner. On both occasions I was amazed during the interviews about Ann’s ability to foresee what kind of questions or situations I could face and make me be well prepared for them”.

Sistnevnte person har nå en lederstilling i et oljeselskap i Norge.
Dette var bare to scenarier, men kanskje noe å tenke igjennom for de som skal ut og søke ny jobb.

Lykke til!

Ann Elisabeth Seach
Coach – Liberty coaching and consulting.
Epost: annelisabeth@libertyconsulting.no
          annseach@live.no
Mobil: 400 63 298

Utvid nettverket ditt: The Kairos Society

The Kairos Society er et nettverk som knytter sammen toppstudent-entreprenører fra overalt i verden. Organisasjonen er grunnlagt som et svar på spørsmålet: «How would the world look, if the leaders of today were best friends 30 years ago, working together to solve some of humanities biggest challenges?»

Vi har spurt Magnus Petersen-Paaske som for tiden starter opp den nordiske avdelingen av The Kairos Society om å fortelle mer om denne organisasjonen. Han skriver: 

Det at Kairos Society er ved at blive startet i Norden betyder at skandinaver nu har en enestående mulighed for at få adgang til et unikt, globalt netværk af unge iværksættere.

Kairos er græsk og betyder ‘det opportune øjeblik’ – og det er nu! Det har aldrig været bedre at være iværksætter, det har aldrig været bedre at arbejde for startups, og endnu bedre, har det aldrig været bedre at være ung iværksætter.

Kairos er for unge iværksættere og hjælper dem til at realisere deres startups på global skala. Ikke alene bliver fellows i Kairos forbundet med over 1000 andre globale fellows, fellows får også unikke globale muligheder: I Californien samarbejder Kairos med firmaet i-Gate om at hjælpe Kairos Fellowsne med at få laboratorieplads til at lave deres forsøg, og globalt sender Kairos sine fellows til mange af de mest prestigefyldte konferencer verden over for eksempel Economic Forum i Sankt Petersborg.

Kairos gør dog mere end blot at give sine fellows adgang til eksterne muligheder. Vi afholder blandt andet hvert år det globale summit på Børsen i New York, hvor 350 fellows møder 150 af dagens ledere i politik og erhvervsliv, ligesom det også er her, at de 50 bedste studenterstartups, Kairos 50, bliver præsenteret. Herudover bliver der afholdt lokale events, hvor for eksempel en mentor kommer og fortæller om udfordringerne ved at ansætte en medarbejder eller rejse finansiering.

Og nu udvider vi til Norden: Kairos er opdelt i lokalafdelinger, og ved det globale summit bliver der hvert år præsenteret et antal nye afdelinger ved det globale summit i New York. I år var Norden en af disse, og det er således den bedste tid nogensinde til at joine Kairos som skandinav. Og hvis man har interesse for uddannelse er det ekstra godt, at vi har besluttet at gøre ‘education’ et af vores overordnede temaer i vores arbejde det næste år.

Kairos Society blev stiftet for at besvare et retorisk spørgsmål, om hvordan verden ville se ud, hvis verdens nuværende ledere var bedste venner for 30 år siden og arbejdede mod løsningen af verdens største problemer. Ved at forbinde fremtidens ledere i nutiden og ikke i fremtiden, bidrager Kairos således til at løse verdens største problemer; det er det, der gør det så ufatteligt spændende at være Kairos Fellow.

Jeg håber, at jeg har vakt din interesse: vi er som sagt ved at starte i Norden og modtager netop nu ansøgninger. Hvis du har spørgsmål er du velkommen til at skrive til mig på magnus.petersen-paaske@kairossociety.org, og jeg vil hjælpe med svar på alle de spørgsmål du måtte have.

Jeg håber at jeg har vakt din interesse, og at du vil ændre verden sammen med os i Kairos Society i Norden!

Med de bedste hilsner og ønsket om at ændre verden,
Magnus Petersen-Paaske
Regional President, Kairos Vikings

Verdien av å ha en profesjonell mentor

En av de mange fordelene ved å være GSA-medlem er at man får tilgang til å delta gratis på et mentorprogram. GSAs samarbeidspartner, Polyteknisk Forening (PF), stiller med dyktige mentorer i programmet; dette har tidligere vært personer på adm.dir.-nivå, som er vant til å jobbe med mennesker og vet hva det vil si å være en mentor. GSA-styret vil bistå i matchingen mellom den enkelte mentor og mentee i starten.

En erfaren mentor kan hjelpe deg med å utvikle og fremme din karriere. Et sterkt forholdet mellom mentor og menteer/adepter er bygget på samarbeid og engasjement for den faglige eller personlige utviklingen av deltakere på begge sider. I det typiske forholdet mellom deg og mentoren fungerer mentoren som en god samtalepartner — men mentoren kan også spille andre roller: coach, rådgiver, nettverksbygger eller veileder.

Årets mentorordning sparkes snart i gang og for at du skal få et innblikk i hvordan det er, hadde vi et kort intervju med tidligere mentee Jan Helge Maurtvedt, som deler sine erfaringer med GSA-medlemene:

– Hvordan vil du beskrive erfaringen du har med bruk av mentor?

 Jeg har ved flere anledninger brukt mentor aktivt som en uavhengig sparringspartner til å sette meg yrkesmessige mål som er fornuftige og realistiske. Det har vært viktig for meg har vært at jeg eier relasjonen og bruker den aktivt, og at mentor stiller gode spørsmål.

– Hva har du lært mest av fra mentoren din?

 Evnen til å stille spørsmål som får meg til å tenke. Og ikke minst har jeg lært mye om kommunikasjon – mitt viktigste fokus.

– Hva er den største verdien fra mentorprogrammet du benyttet deg av?

Refleksjon og bevissthet rundt egne mål.

– Har det vært noe du lærte tidligere via mentorprogrammet som nå fortsatt har påvirkninger på dine hverdager?

Ja, jeg jobber smartere og mer systematisk innen flere områder, men spesielt innen kommunikasjons-temaet. Jeg jobber mye med å se hvordan ulike handlingsmønster medfører ulike reaksjoner hos motparten og klare å bruke dette til å oppnå ekstraordinære resultater.

«Jeg setter stor pris på GSAs tilbud om gratis mentorordning» sier Jan Helge som avslutter med , «Det anbefales sterkt for andre GSA-medlemmer!»

Er du klar for å være en mentee? Hvis du kan svare «JA» til én eller flere følgende uttalelser, er du en god kandidat til GSAs mentoringordning:

• Jeg er ansvarlig for min karriere mål og ville dra nytte av en mentor veiledning for å lage en plan for suksess.
• Jeg er klar til å lytte, men jeg er også klar til å dele mine ideer så det er et «gi-og-ta» forhold.
• Jeg er klar for objektive tilbakemeldinger å vurdere nye ideer og nye tilnærminger foreslått av mentor min.
• Jeg har realistiske forventninger for min mentor forhold. Ingen er perfekte og gode relasjoner tar ærlighet, innsats og tid.
• Jeg er opptatt med skole og arbeid, men jeg er klar til å gjøre en innsats for min fremtid ved å kommunisere med mentor min.

Et engelsk ordtak beskriver godt verdien av å ha en mentor: «Exploring the questions brings more wisdom, than having the answer.»

Ønsker du å få din egen mentor? Send mail til mentor@gsa.no med dine spørsmål eller for å melde deg på. Opplegget er helt gratis og helt ærlig: veldig bra!

Jobbsøkerguiden Del 1 – Anbefalingsbrev og nøkkelkompetanse

Vi i GSA jobber aktivt for at tidligere elever ved grunderskolen skal stille sterkere i arbeidsmarkedet. Du har regelmessig mottatt invitasjoner og informasjon om rekrutterings-event og karrieredager. De følgende månedene vil vi nå fokusere på å hjelpe deg med å perfeksjonere jobbsøkerprosessen, med hovedvekt på CV og søknad. Vi er stolte av å presentere første avsnitt av:

Jobbsøkerguiden – Spesialdesignet for nettopp deg!

Denne utgaven av jobbsøkerguiden har vi valgt å ta for oss to elementer i CV’en, nøkkelkompetanse og anbefalingsbrev. To viktige deler som ofte blir nedprioritert og dårlig utnyttet av unge arbeidstakere.

Nå var du flink! En dissekrering av anbefalingsbrev

Du er ferdig på grunderskolen. Du har gjort det bra, og er full av kunnskap og motivasjon. Men du står uten jobb som mange andre i samme situasjon, og det kan ofte være frustrerende å vite hvordan man skal skille seg ut i mengden. Derfor oppfordrer jeg på det sterkeste å få tilsendt et anbefalingsbrev som du legger ved i CVen din.

Et anbefalingsbrev er et dokument du får fra en foreleser som blir et testament til kvalifikasjonene, egenskapene og utmerkelsene dine. Hensiktet med brevet er å gi leseren et inntrykk av hva du har studert og hvordan du var som elev. Et typisk anbefalingsbrev inneholder informasjon om studiet, skolen og om deg som student. Eksempelvis aktivitet i timen, ekstraarbeid, gruppebidrag, karakterer, andre utmerkelser, avsenderens personlige syn og en varm anbefaling. Se på det som en ”CV i CV’en”. Eksempel på brev:

Hva er vitsen?

  Mitt inntrykk er at de fleste har hørt om anbefalingsbrev fra amerikanske High-School TV-serier og bekjente i utlandet som søker skoleplass. I forrige uke fikk jeg høre av en tidligere klassevenninne på Grunderskolen, at hun hadde fått et anbefalingsbrev fra foreleseren vår (eksempelet over). Jeg hadde aldri tenkt tanken! Så utrolig genialt! Likevel dukket det opp de vanlige rasjonaliseringsspørsmålene:  ”Hva skal jeg med et anbefalingsbrev?”. ”Er ikke det kun for studenter som søker skoleplass i utlandet?” Etter å ha studert jobbsøkerprosessen lenge og referert med flere kompetente hjerner på området, konkluderte vi med at positiv omtale er alltid, vel, positiv omtale. CV’en skal være en saftig biff som rekrutterere elsker, og derfor er alt av anbefalninger viktig. Hvorfor tror du vi må ha referanser for eksempel? Nettopp. Bedre referanse skal man lete lenge etter, såfremt man har gjort en god jobb. Tiden du bruker på å skrive og sende en forespørsel, kan gi tilbake mangfoldige ganger på verdien av et bra anbefalingsbrev. Helst bør du spørre foreleseren om anbefalingsbrev de siste ukene av studiet, men så lenge de har deg friskt i minnet er det alltid en mulighet. Poenget er at du har ingenting å tape på å prøve! Om du er som meg og alle andre, tenkte man aldri over denne muligheten. Nå tenker du vel: ”han husker ikke meg?”, men hvordan vet du faktisk dette? Om dere oppretter en dialog så kan fort alle de tårevåte minnene strømme tilbake og du har nådd målet. Du tenker sikkert også at ”han har ikke tid til dette her?”, men i min erfaring ønsker de all suksess for sine elever. Så hva har du å tape? Ingenting… Og du har alt å vinne. Foreleseren har også i all sannsynlighet en mal liggende, så dette er ikke mye å be om.

X+Y= Hæ? Hvordan gå frem

  Det naturlige er å gå frem via e-post, og det er denne metoden vi skal ta for oss i denne delen.

5 punkter for ”great success”

  Under har jeg skrevet opp 5 punkter du bør ha med for å skrive et godt førstebrev. Du bør få med de fleste av disse punktene.

1. Friske opp minnene og få de til å huske deg
2. Fortell hvor du er i livet nå (anerkjenn påvirkningen foreleser har hatt på deg, som gir en naturlig følelse av betydning)
3. Få frem at du er på jakt etter jobb og utvikling
4. Påpek at du lærte så mye av undervisningen at du vil ha anbefaling
5. Spesifiser hva du vil ha med i brevet

1. Fellestrekk – Få de til å huske deg!: Tenk tilbake om dere hadde noen felles interesser eller samtaleemner som ble tatt opp på jevnlig basis. En type humor, samtaleemner, eller noe i den sjangeren. ”en tone” for å si det på godt norsk. Viktigheten ligger i å finne referansepunkter slik at han/hun husker deg med en gang. 2. Hvor du er i livet nå: Fortell kort om hvor du er i livet. Hvordan foreleser har påvirket livet ditt og at du har tatt en eller flere spesifikke elementer fra undervisningen og satt det i praksis. Dette kan ofte være utrolig hyggelig for foreleser å høre. Det er en grunn til at de er lærere og det er ikke de skyhøye lønningene… 3. Få frem at du er på jakt etter jobb og utvikling. Ikke stress med at du har vært arbeidsledig i to år, men heller vinkle det mot at du streber etter grunderlivet. Hensikten er å vise at du ikke står i startgropa, men heller er på aktiv jakt etter å komme i gang. 4. Du lærte så mye av undervisningen at du vil ha anbefaling: Få inn dette punktet, og vær konkret når du spør, at du ønsker en anbefaling fra han/hun. Si at du har hørt lignende historier om at andre har fått varme anbefalinger fra sine favorittlærere og dette har hjulpet veldig i jobbsøkerprosessen. Anbefalingsbrevet kan være det lille ekstra som kan sikre drømmejobben. 5. Hva du vil ha med: Skriv spesifikt hva du gjerne vil ha med. Eksempelvis: –          Hvem læreren er –          Om skolen –          Hovedrammer rundt pensum og praktiske oppgaver –          Ekstra aktivitet og deltagelse –          Personlige bemerkninger –          Karakterer –          Om det er noe annet foreleser vil legge til Gi de litt frie rammer til å operere, slik at de ikke føler at det er en tvang, men heller en ydmyk forespørsel fra en takknemmelig elev.

Nøkkelkvalifikasjoner: Yay or Nay?

  Når man står på tampen av en jobbsøkerfase, er det naturlig å undersøke guider og snakke med bekjente som kjenner til prosessen. Ofte stiller man spørsmålet om hva man skal, og skal ikke ha med i CVen, og ofte dukker spørsmålet om nøkkelkvalifikasjoner opp. Svaret man oftest får tilbake da er: ”man trenger det ikke, men det er fler og fler som begynner å bruke det”. Mye hjelp der eller hva? 😉 Jeg har sendt en versjon uten, og en versjon med nøkkelkvalifikasjoner til mange av mine kontakter innenfor rekruttering i alle nivåer av bedriftsnorge og fått en klar tilbakemelding: Nøkkelkvalifikasjoner er gull! Få arbeidssøkende skjønner hva hensikten med nøkkelkvalifikasjoner er, samt hvilken verdi en egentlig kan tilby i denne delen av CVen. Nøkkelkvalifikasjoner er en kritisk konklusjon av din CV, presentert fra et personlig syn. Men hva skal man ha med? ”hvem er det profesjonelle jeg?” er svaret man skal finne frem til. Samtidig må man også passe seg for at man holder det kompakt og kun tar med det mest essensielle. Den eneste hensikten nøkkelkvalifikasjoner er at kontaktpersonen sitter igjen med et profesjonelt og godt inntrykk av deg, så man treffer både det personlige og profesjonelle hos personen som mottar CVen din. Denne delen av CVen kan også være meget behjelpelig om man har begrenset erfaring eller kompetanse, siden man stiller med litt ”ekstra ammo”. Først vil jeg gjerne dele med dere et eksempel på nøkkelkvalifikasjoner som jeg hjalp en venn av meg med å skrive på sin CV: ”I de ti årene jeg har vært i arbeidslivet har jeg funnet meg naturlig tiltrukket til jobber der jeg er i personlig kontakt med mine klienter. Folk beskriver meg som veldig sosial, lett å jobbe med og en naturlig leder. Jeg er meget god til å kommunisere og er notorisk kjent for mestring i å forholde meg til de som mange definerer som ”vanskelige” mennesker. Det å bygge tillit med de jeg omgås er noe jeg har satt som første prioritet og jeg behandler enhver kunde som en potensiell livslang klient. Jeg er ansvarsfull, målrettet og stiller særdeles strenge krav til meg selv. I tillegg er jeg vant til å jobbe under strenge tidsfrister og finner meg selv i å trives i miljøer med mye impulser. I alle mine jobber har jeg gått langt over min arbeidsbeskrivelse for å sørge for å nå målene som er satt, og har en genuin interesse i personene jeg omgås. I tillegg til dette har jeg en enorm sult for ny kunnskap og erfaringer, og ser på livet som en læringsprosess og søker konstant etter muligheter for selvutvikling.” Nå tenker du kanskje: ”For en klyse?”, men sett deg i situasjonen til en som leter etter akkurat denne type ansatt. Jeg kommer også tilbake senere om hvordan man tilpasser CVer til forskjellige stillinger, og denne teksten er designet spesifikt mot en salgslederstilling. Min venn fikk jobben som heltidscoach og teamleder J Lærdommen jeg vil dere skal ta ut av denne teksten er at man skal skrive et helhetlig, godt inntrykk av deg i en arbeidssituasjon.

A special little snowflake!

For å gå frem for å skrive en god kvalifikasjon, er man nødt til å først kartlegge sine arbeidsvaner, kompetanse, kunnskaper og generelle positive oppnåelser og erfaringer. Nedenfor finner du noen enkle spørsmål du kan stille deg for å kartlegge dine egenskaper:

1. Hva er mine absolutt beste egenskaper en arbeidsgiver får når de ansetter meg?
2. Hvilke arbeidsplasser har jeg hatt og hvilken variasjon har jeg jobbet ut i fra?
3. Har jeg noen gang gått over min arbeidsbeskrivelse for å oppnå et mål?
4. Hva vil bedriften tjene mest penger på av mine egenskaper?
5. Hvordan ville mine kolleger beskrevet meg?
6. Finnes det en gjennomgående tråd i det folk gir meg personlige tilbakemeldinger på? (ambisiøs, kunnskapsrik, målrettet, arbeidshest etc…)
7. I hvilket område stiller jeg sterkest? (Eksempelvis: vanskelige mennesker, tunge deadlines, unge/eldre etc…)
8. Har jeg noen meritter? (f.eks. månedens selger eller noe i den kategorien)
9. Hva har motivert meg i tidligere jobber?

10.  Hva er mitt brennende begjær? Skriv dette gjerne opp i stikkordsform etter hvert punkt, før du igjen trekker ut de viktigste punktene som du skriver en tekst ut ifra. Gå gjerne igjennom dette med den personen som kjenner deg best, slik at du kan få bekreftet alt du har kommet frem til. Man må være helt og holdent ærlig når man skriver, slik at man ikke gir feil inntrykk. Sannheten kommer for en dag uansett. Når det kommer til oppbygging og struktur, så hold det kort, konsist og bruk store ord. Pass også på at hver eneste setning har en mening og ikke gjentar seg selv. Ha tankegangen ”dette skal gi dem et helhetlig inntrykk av meg” i bakhodet hele veien. Nøkkelkvalifikasjonene plasseres rett under personlig informasjon, slik at det er det første intervjueren leser før de går videre til dine spesifikke jobber. Dette er det første øynene til intervjueren trekkes mot på CVen. Hensikten er at de har allerede et inntrykk av deg før de leser videre, og resten av CVen skal være et testament til nøkkelkvalifikasjonene. Når du så har skrevet ferdig så vil jeg på det sterkeste anbefale at du viser den til en eller flere andre personer som kan gå igjennom den med deg. Sørg også for at den er hundre prosent rettskrevet. I neste nyhetsbrev kan du lese om hva du IKKE bør ha med i CVen! Stay tuned! Lykke til! Tom Haugeplass